Richard Aubrey White har doktorgrad i biostatistikk fra Harvard University og er forsker ved FHI, men uttaler seg ikke på vegne av arbeidsgiveren.
Preben Aavitsland begynte sine angrep på bruk av munnbind den 30. januar 2020, hvor han kalte bruken «en kulturell greie.» Den 2. august i år fortsatte han i Fædrelandsvennen, ved å hevde at munnbind er en «lykkeamulett mot korona.» Selv om FHIs nye studie viser at munnbind reduserer luftveisinfeksjoner med 29 pst., er det ikke nok til å tilfredsstille Aavitsland om at de virker.
FHI-studien har tre feil som undergraver Aavitslands argumenter.
For det første ble deltakerne bedt om å bruke munnbind i det offentlige rom i to uker, og så rapportere symptomene sine. Anta at perioden varte fra 14. til 27. februar: For en som har blitt smittet med covid-19 tar det mellom to og seks dager før man viser symptomer, som betyr at en person som ble smittet 13. februar trolig ikke vil vise symptomer før 18. februar (godt inne i studieperioden). Denne feilen påvirker den første halvdelen av studieperioden, noe som gjør at munnbind fremstår som mindre effektive enn de faktisk er. De fleste studiene ignorerer den første perioden for å unngå slike skjeve data, men ikke FHI-studien.
Det blir som å utføre en graviditetstest den 28. februar for et par som har ubeskyttet sex hver dag fra 8. til 13. februar, og deretter blir bedt om å bruke kondom fra 14. til 27. februar. Da vil kondomer heller ikke virke særlig effektive.
For det andre ble ikke deltakerne bedt om å bruke munnbind på jobb. Munnbind, som kondomer og sikkerhetsbelter, er bare effektive mens de brukes.
For det tredje spres korona som røyk gjennom luften. Kirurgiske munnbind er ikke egnet for å beskytte mot luftbåren smitte, som er grunnen til at mange helsemyndigheter anbefaler FFP2-åndedrettsvern eller bedre.
Med disse feilene er det overraskende at FHI fant at kirurgiske munnbind allikevel reduserte risikoen med 29 pst. Fjern den første uken med skjev data og be deltakerne bruke FFP2-åndedrettsvern (også på jobb), så vil man stå igjen med enda sterkere resultater. Noe en nylig gjennomgang konkluderte med.
Aavitsland nevner hudirritasjon og hodepine som ulempene ved munnbind, men ikke ulempene ved senfølger av covid-19, som kardiovaskulære komplikasjoner, kognitive problemer, hjernetåke og utmattelse. Senfølger er vanlige (men ignorert av norske helsemyndigheter); blant 20-64 åringene er legebesøk for utmattelse 75 pst. høyere i 2024 enn i 2019.
Det er ironisk at Aavitsland frykter at munnbind vil oppmuntre syke mennesker til å gå på jobb og smitte andre. En av de beste metodene for å holde folk hjemme mens de er smittsomme, er å bruke hurtigtester for å identifisere riktig isolasjonsperiode (noen er smittsomme etter at symptomene har sluttet), noe han i VG har hevdet er unødvendig.
Hvorfor jobber Aavitsland så hardt for å undergrave folkehelsestrategier som er vanlige utenfor Norge? Er det fordi Norge har vært på villspor så lenge at det er vanskelig å snu uten å miste ansikt?